Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
I forhold til andre energikilder, er vindmøller meget miljøvennlig. I forhold til et kullfyrt kraftverk vil de per 1 kilowatt-time spare miljøet for:
• Karbondioksid (CO2)
850,0g
• Svoveldioksid (SO2)
2,9g
• Kvelstoffer (NOx)
2,6g
• Støv
0,1g
• Slagg, flyaske
55,1g
De nye store vindmøllene er i dag så konkurransedyktige på gode plasseringer, at bruk av vindmøllestrøm er en av de billigste metoder for å redusere utslippet av CO2 fra elektrisk-produksjon. Vindmøller har ingen form for utslipp av gasser og andre skadelige stoffer.
Vindens forsøk og presset rotorens hastighet litt lenger opp forårsaker at generatoren begynner å produsere strøm ut på nettet. Når vindhastigheten har nådd en vindstyrke på 13-15 ms yter møllen sitt maksimale dvs. 500 kw for en 500 kilowatts mølle.
Ulemper:
Vindmøller er høye og står der det er fritt og åpent. Dermed er det også fritt utsyn til vindmøller.
Hvis vindhastigheten har nådd sitt makimale er møllen nødt til å bremse ned for ikke å skade møllens maskineri. Det er ulempe at ikke vindmøllene har en motor som ikke har større kapasitet.
Teknologien man bruker på vindmøller er svært kostbar og avansert, dermed nøler staten med å satse på vindkraft. Som det er vist på oppbygningen av motoren nedenfor, kan man se at det er avansert teknologi.
Vindmøller
Inneholder fakta om vindmøller.
Virkning av vindmøller på miljøet:
Vindmøller ødelegger ikke naturen. De forurenser ikke og de skaper ingen avfallsprodukter. To innvendinger hører vi likevel ofte – STØY og at det ikke er pent.
Støy:
Folk som bor nær vindmøllene klager over sus fra propellene og støy fra girboksene og generatorene.
Nyere vindmøller lager mindre støy. Sus fra propellbladene kan ikke høres på 200 meters avstand. Mange steder gresser det sauer, og de ser ikke ut til å plages av støy fra vindmøllene.
Hvordan bremser man vindmøllene?
De store vindmøllene har innebygd bremsesystem.
Vindkraftanlegg
Det er to hoved-typer innen for vindkraft anlegg. De kan lages med vannrett akse eller loddrett akse. Maskiner med den loddrette aksen har en turbin som er satt fast på toppen av et høyt tårn.
De gammeldagse vindmøllene har fire vinger, og de moderne har vanligvis to eller tre. Vingene har en buet overflate, akkurat som vingene på et fly. Når vinden strømmer over vingene, dreier de rundt og driver en generator. Og når generatoren dreier, frembringer den elektrisitet.
Vingene.
Vingene på en vindmølle skal være så lette at de enkelt kan dreie rundt, men de skal også være sterke slik at de kan holde i voldsomme stormer. Folk har prøvd forskjellige materialer som f.eks: tre, stål, glasfiber og kulfiber. Noen anlegg syres av en computersom sørger for at vingene er vendt mot vinden. Anlegget kan også innstilles etter de endringene som er i vindstyrken. Man kan endre på vingenes vinkel i forhold til vinden. Hvis anlegget dreier for fort rundt, kan det gå i stykker. Derfor blir vingene automatisk bremset, når det blir meget kraftig.
Vindmøller med loddrett akse, likner ikke på vanlige vindmøller.
Støy er definert som uønsket
lyd som kan påvirke mennes-
kets fysiske og psykiske velvære.
Vindmøller fører til to typer
støy; fra vingenes bevegelse
og fra motoraggregatet i vind-
møllen. Den støyen som kom-
mer fra vingene på vindmøllen
skyldes vingenes bevegelse og
er en svisjende lyd (aerodyna-
misk støy). Støyen som lages av
motoraggregatet inni vindmøl-
len er en lav motordur (meka-
nisk støy) som noen ganger har hørbare enkelttoner. Den
aerodynamiske støyen er
vanligvis sterkere enn den
mekaniske støyen. Hvis man
oppholder seg nær vind-
møllen, vil den mekaniske
støyen likevel kunne oppfattes
som mer forstyrrende fordi
lyden er annerledes enn den
naturlige vindstøyen. Støy fra vindmøller oppgis
vanligvis som lydeffektnivå
ved vindstyrke 8 m/s målt i 10
Lydstyrke angis som lydtrykknivå i desibel (dB). Dette er et forholdstall med
høreterskelen ved 1000 Hz som referanse. Når lyd oppfattes som en ulempe kalles
den støy – uønsket lyd. Tabell 6.6 viser lydnivå for noen kjente situasjoner.
Tabell 6.6
Lydstyrkenivåer for kjente situasjoner
dBA
120 Jetfly 100 m avstand
110
100 Rockekonsert
90
80 Trafikkert bygate
70
60 Vanlig samtale 1m
Nær vindmøller ►50
40 Stille samtale, stille kontor
30
20 Stille rasling i løv
0 Høreterskel
En lydstyrkeendring på 1 dB er knapt hørbar, mens en økning på 10 dB oppleves
som en fordobling av lydstyrken. I virkeligheten er lydenergien da blitt 10-doblet. Vi
må altså 10-doble antallet kilder for å øke lydnivået med 10 dB, eks.:
Lydkilde Lydstyrke
1 bil 70 dB
10 biler 80 dB
100 biler 90 dB
Når avstanden til en utendørs lydkilde øker, synker lydnivået. For hver dobling av
avstanden til kilden avtar nivået med 6 dB, eks:
Avstand til kilde Lydstyrke
10 m 70 dB
20 m 64 dB
40 m 58 dB
Øret har ulik følsomhet for forskjellige tonehøyder (frekvenser). Ved lydmåling
benyttes derfor ofte en frekvensveiing slik at lyder med frekvenser som vi hørerhører godt, blir vektlagt mer enn frekvenser som vi hører dårlig. Lydnivået angis da som
A-veid lydnivå og betegnes dBA eller dB(A).
Mange lydkilder har varierende styrke over tid. Gjennomsnittsverdien over et angitt
tidsrom angis som ekvivalentnivå, Leq. Gjennomsnittsverdi for A-veid ekvivalentnivå
angis Leq,A
Effekter av støy på mennesker
Støy kan gi forskjellige virkninger på mennesker. Sjenanse, akutt ubehag og
fysiologiske effekter på hørsel. Den sjenanse som støy gir er avhengig av en rekke
faktorer knyttet til støyens styrke og karakter og til personen som blir utsatt for
støyen. Støy som har en impulsiv karakter, eller som inneholder rentoner oppleves
ofte som mer sjenerende. Undersøkelser viser at det er en viss forskjell på den
subjektive opplevelsen av støybildet fra forskjellige typer vindmøller [viii].
Søvnforstyrrelser
Hvilket lydnivå som fører til søvnforstyrrelse varierer sterkt fra person til person (bl.a.
avhengig av alder). Det anbefales grenseverdier varierende fra 40 dBA (ca. 10 % av
mennesker får mindre soveforstyrrelser, <5 % våkner) til 50 dBA (ca. 10 % våkner)
[i].
En vanlig husfasade gir en lydreduksjon i A-veid lydnivå på ca. 25 dB (ca. 10 dB
med åpent vindu). Når laveste anbefalte grense for søvnforstyrrelse legges til grunn,
vil det ikke oppstå vesentlige ulemper før lydnivået foran fasade overstiger
LA,max = (40+10=) 50 dBA. Også SFT anbefaler denne grensen til maksimalnivået i
nattperiode.
Taleoppfattbarhet
Taleoppfattbarheten er avhengig av bakgrunnsstøyens lydnivå og frekvensinnhold.
Som tommelfingerregel kan man si at tale ved normal styrke (uten å heve stemmen)
kan oppfattes på 7 m avstand når bakgrunnsstøyen er LA,eq = 50 dBA, og på 20 m
avstand når bakgrunnsstøyen er LA,eq = 40 dBA [iii].
Hørselsskader
Når øret utsettes for ekstreme støynivåer kan det oppstå permanent skade på
hørselen.
Grense for akutt hørselsskade:
LC,max = 140 dBC
Grense for maksimalnivå (flere ganger pr. døgn i 40 år):
LC,max = 130 dBC
Grense for ekvivalentnivå (8t/døgn i 40 år)
LA,eq = 85 dBA
Støy fra vindmøller vil ikke gi nivåer i nærheten av disse grenser og utgjør derfor
ingen fare for hørselsskader
Støyens virkning på dyreliv
Innvirkning av støy fra vindmøller på dyr er relativ lite studert. Det finnes likevel
diverse studier om innvirkning av andre støytyper på ulike dyrearter. Disse viser at
dyr blir mest forstyrret av lyd som er høy, uforutsigbar og impulsiv (f.eks.
lydmursmell, skudd, lave passasjer av fly og annen trafikk).
Det vises også at ulike dyrearter viser en forskjellig reaksjon på støy: Beitedyr
påvirkes relativt lite, mens visse fuglearter (f.eks. gås) er mer følsomme [iv].
Dyr i kystområder er vant til relativt høye bakgrunnsstøynivåer fra sjøen (bølger) og
vind. Det er derfor lite sannsynlig at de forstyrres av annen støy, så lenge støynivået ikke vesentlig overstiger bakgrunnsstøyen (mer enn 5-10 dB), og så lenge støyen
ikke har impulskarakter.
